Bygdedyret

Har du kjent på det?

Du gjør noe som er litt utenfor det normale. Før du vet ordet av det, har ryktet spredt seg som ild i tørt gress. Du hører det fra en kompis, over en kaffe på YX Misvær eller på en fest, via en bekjent av en bekjent.

Det har et navn: bygdedyret.

Som misværing har jeg bodd og vokst opp i bygda store deler av livet. Alle vet hvem du er, hvem foreldrene dine er og hva du gjorde i 7. klasse på skolen. I dag jobber jeg i Oslo, men drar hjem i feriene eller når det passer. Sånn er det for de fleste unge voksne fra bygda.

Et dyr vi alle kjenner

Ordet tilskrives som regel lyrikeren Tor Jonsson, og det er i nær slekt med Janteloven og dens «Du skal ikke tro at du er noe». Begge handler om de uskrevne normene mange av oss har vokst opp med: Ikke skryt, ikke stikk deg ut, og ikke tro at du er bedre enn andre.

På bygda merkes de ekstra godt. Et lokalsamfunn har sine gitte rammer, og noen ganger havner du utenfor dem, enten du vil eller ikke.

Både mot deg og med deg

For meg har bygdedyret vært et komplisert forhold. Det spiller mot deg, og du spiller med.

Du er selv en del av det. Du har hørt et rykte og kanskje holdt det i live, uten å vite om det stemmer. Det kom jo fra en tredjepart.

Og du har selv vært den det snakkes om. Kanskje gjorde du noe dumt på en fest, eller stakk deg litt for mye ut i sosiale medier eller i avisen. På et lite sted har folk bestemt seg for hvem du er, lenge før de ville gjort det i en by.

I perioden da jeg startet bedriften. Foto: Avisa Nordland

Det sies at det tar 20 år å bygge et omdømme og fem minutter å ødelegge det. På bygda går det enda fortere. Alle husker hvem du var, selv om du ikke er den personen lenger.

Når det skjer, ringer jeg Linda Sandåker. Vi blir raskt enige: Dette er bygdedyret. Noen har sagt meningen sin litt for høyt, og vips, så har de fått et stempel.

Da blir det full DEFCON 1, med krisestaben på plass og PR-direktøren satt i arbeid. Skaden skal begrenses før ryktet kommer lenger.

Over tid gjør det oss ydmyke og konfliktsky. Vi holder det vi egentlig mener for oss selv, for vi vil ikke at hele bygda skal vite hvordan vi tenker.

Oslo og Misvær

I Oslo kan du være alt og ingenting. Ingen vet hvem mora di er, og du kan prøve, feile og prøve igjen uten at det blir en historie. Det er befriende. Men når ingen ser deg, er det heller ingen som merker om du blir borte.

Hjemme i Misvær står tiden stille. Når jeg kommer opp i feriene, kobler jeg ut og slapper av med gode venner og familie.

Og det er det rare med bygdedyret: Det kommer fra samme sted som de beste menneskene jeg kjenner på jorden. Folk bryr seg om hverandre her, og bistår når det trengs. Noen ganger kanskje litt for mye.

Et paradoks!

Tør å stå i det

I september 2018 sto jeg i Bodø Nu under overskriften «Vil skape video-imperium fra Misvær». Jeg var 18 år, hadde startet Nordic Productions samme år og var så naiv som bare en 18-åring kan være. Jeg sa noe sånt som «jeg skal utkonkurrere dem». Jeg visste jo ikke at det skulle bli tatt ut av en bisetning og bli mye større enn det var.

Folk flest sa ikke så mye, men hjemme i Misvær skjemtes man nok litt over at jeg hadde sagt det i avisa.

Jeg lot det ikke stoppe meg. Samme år vant jeg en videokonkurranse og fikk bli med Fanta Norge til Hemsedal. Jeg turte, og jeg fikk det til!

Med Fanta Norge i Hemsedal, 2018.

Stikkene kom først senere. Et par år etter hørte jeg at en bedriftsleder i Bodø hadde sagt: «Jeg skal ikke ha noe med han å gjøre.» Typisk nok kom det via en tredjepart. Bygdedyret bor altså ikke bare på bygda.

Andre ganger har jeg fått høre «Du tror du er så mye bedre enn alle andre» eller «Du trur du er en businessmann». Det er Janteloven nesten ordrett.

Og det er sånt som sitter igjen. Man husker som regel de dårlige tingene, og ikke de gode.

Det har også vært mye vanskeligere enn jeg trodde. Mange ganger har det føltes som ett steg frem og ti tilbake. Men du lærer å falle fremover, ett trinn opp stigen om gangen.

Det jeg har lært siden 2018, er at de som kommer lengst, er de som aldri gir opp, men som er pragmatiske underveis. Gjør det du er god på, og vær ærlig om det du ikke kan. Tør å feile, og lær av det. Du blir aldri helt utlært, trust me!

Til dem som prøver å trekke deg ned: Smil og vink. Ingen andre vet hvor hardt du jobber, eller hvor mange timer du legger inn i løpet av uka.

Hold deg heller til dem som trekker deg opp. For meg har Linda vært et godt forbilde, og jeg anerkjenner henne som en mentor. Og de beste vennene står ved siden av deg, også når berg-og-dal-banen går nedover.

Løft hverandre opp

Hvorfor kan vi ikke bare løfte hverandre opp i de harde stundene, og heie på hverandre når det går bra?

Har noen gjort noe litt utenfor boka, eller noe som er nedsettende mot andre, er det bedre å holde lokket på enn å spre det. I hvert fall til man vet hva som faktisk skjedde.

Jeg er ikke uskyldig selv. Men det beste er ofte å være litt varsom med hva man sier. For i sjuende og sist vet du ikke om det er sant.

Så neste gang du hører noe nytt over kaffen på YX, kan du jo la det bli med kaffen.

Bygdedyret lever av det vi gir det. Kanskje vi bare skal slutte å mate det? 🙂

Kilder: Ordet bygdedyret tilskrives som regel lyrikeren Tor Jonsson. Janteloven er fra Aksel Sandemoses roman En flyktning krysser sitt spor (1933). «Vil skape video-imperium fra Misvær», Bodø Nu, 9. september 2018.